Tollere og syndere i det nye testamentet

Allment mislikt i bibelen?

Ordet «toller» forekommer faktisk over tyve steder, og i en kontekst hvor de blant Jesu tilhørere skulle gjenkjennes som en allment mislikt gruppe. Hva var grunnen til dette, og var det egentlig tollere det dreide seg om? Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: "Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?". Men Jesus svarte dem: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse" (Luk 5,29-32 - lignende beskrivelser i Matt 9,9-12 og Mark 2,15-17). Her benekter ikke Jesus tollernes dårlige omdømme, men en vesentlig side ved hans lære var nettopp å tale med og for de som var mislikte eller utstøtte. Samtidig kunne han uttale seg svært kritisk om de privilegerte, de rike og spesielt om fariseerne, en gruppe som omfattet de jødiske skriftlærde og prestene. Da sa Jesus til dem (fariseerne): "Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere. For Johannes kom til dere pa rettferdighets vei, men dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham" (Matt 21,31-32).

Tidlig privatisering

Jesu virke varte noen få år i områdene rundt Genesaretsjøen med byene Kapernaum 09 Nazareth, senere sydover Jordanelven for til slutt å ende i Jerusalem. I Jesu samti var dette Judea-provinsen Romerriket. Befolkningen Judea var jøder og i de fleste henseender var romerne fra deres synspunkt en okkupasjonsmakt. Romerriket var i sin samtid et enestående stort og avansert imperium. Uten teknologiske hjelpemidler var det enormt krevende å styre, og det er interessant å merke seg at de romerske myndighetene kanskje var de aller første til å privatisere offentlige oppgaver. Dette omfattet blant annet innkreving av lokale skatter inklusive det som kan betegnes som toll. I de engelskspråklige .bibeloversettelsene heter "tolleren" "publican". I moderne engelsk er dette en som driver en pub. Dette har ingen ting med saken å gjøre. Publican i bibeloversettelsene er en avledning av den originale latinske betegnelsen som romerne brukte - publicanus. En publikaner var en privat kontraktør som var involvert i offentlige bygningsprosjekter, besørget forsyninger til de romerske legionene og innkrevde lokale skatter som omfattet havneavgifter og andre skatter knyttet til vareførsel og vareomsetning. I praksis foregikk dette slik at en publikaner ga anbud på innkrevingsretten i et bestemt område, dvs. ved å tilby de romerske myndighetene en fast sum for denne retten. De mektigste publikanerne solgte så, eller delegerte, denne retten til de "vanlige" publikanerne som stod for selve innkrevingen.

Lavere skatt den gang

Beskatningen i Judea kan deles opp i tre typer under hver sin skattemyndighet. Som tabellen nedenfor viser så var ikke beskatningen sett med dagens øyne spesielt høy. Systemet med å sette ut innkrevingen av de lokale skattene til private innbød til misbruk, og resulterte i at befolkningen ble urimelig hardt beskattet - og at publikanerne ble tilsvarende rike. Tiberius, den romerske keiseren fra 14-37 e.Kr, skal ha uttalt overfor innkreverne i Judea at oppgaven deres var å klippe sauene hans, men ikke å barbere dem. I befolkningens øyne gjorde det ikke saken bedre at publikanerne selv var jøder som opererte med den romerske militærmakten i ryggen. Innkrevingen av salgs- og vareførselsskatter var spesielt hensynsløs og uærlig. Det var innkrevere i havner, på markeder, ved veikryss og broer. Gang på gang måtte handelsmannen losse pakkeslene sine og møysommelig pakke ut varene for inspeksjon og fortolling. Som resultat kunne prisen på en vare øke opptil 100 ganger fra dens opprinnelige kostnad.

Ordets betydning

I de norske bibeloversettelsene er publikaneren blitt til toller. Det er høyst diskutabelt om dette er en god oversettelse. Danske og norske oversettelser av det nye testamentet følger i tradisjonen av Martin Luthers tyske oversettelse fra 1522. Luther ledet som kjent reformasjon der den protestantiske kirken ble splittet fra den katolske kirken med paven i Roma som overhode. Hvorfor gjorde Luther publikanerne til tollere? Det kan være to grunner til dette. For det første skulle Bibelen gjøres mer tilgjengelig nettopp ved å oversette den til det lokale språk. Det latinske ordet publicanus hadde ingen direkte oversettelse til tysk og toller var et brukbart alternativ.

Skatteoppkrever

Så kan man spørre seg om tolleren var en mislikt person på 1500-tallet? Det ville jo være et poeng dersom folk skulle forstå de relaterte skriftstedene. Ut fra norske og danske forhold virker ikke dette sannsynlig, og dersom man skulle unngå fremmedordet publikaner, så ville vel «skatteoppkrever» vært et bedre alternativ. Her var Luthers utgangspunkt ganske annerledes. Det som i dag kalles Tyskland var i hans samtiden nesten kaotisk samling av små fyrstedømmer. Kan det være at dyre og uoversiktlige fortollingsordninger på de mange grensene som eksisterte var til hinder og besvær for handel og vareførsel, og at Luther på denne bakgrunnen helt bevisst gjorde publikaneren til en toller?

Endre tollerens rykte

For norske forhold både historisk, og i særdeleshet i dag der tollerens rolle som innkrever er betydelig innskrenket, så er tiden moden for å revidere oversettelsen. Da står valget mellom publikaner som i den svenske oversettelsen, eller skatteoppkrever tilsvarende de spanske og russiske oversettelsene. Dette er det mest opplagte alternativet dersom man ønsker å unngå fremmede og arkaiske ord og uttrykk. Tax collector brukes forøvrig også på de fleste amerikanske bibelrelaterte nettstedene.